Tutuuuut!

Det er ikke få timer jeg har tilbrakt på toget siden jeg kom hit til Japan. Jeg har funnet ut at jeg bor ca en time fra alle jeg kjenner. Og når jeg av og til arbeider et par timer fra Tezukayama (der jeg bor!), blir det en del til slutt.!

Jeg har brukt relativt lite kollektivtransport i hjemme i Lyngdal, sånn bortsett fra skolebussen jeg tok i fjor, så dette er en ny opplevesle for meg. Togene går i ett, og det er ikke snakk om å bruke en tog-tabell for å se når på døgnet toget går, for man må jo bare vente i maks ti minutter uansett (hvis man er veldig uheldig!).

Siden det bor så mange mennesker her i byen, har de ordnet seg med "pressefolk" på enkelte stasjoner på de mest populære reisetidene på dagen. Disse "pressefolkene" har altså i oppgave å presse mest mulig mennesker inn i èn og samme vogn. Jeg tror mottoet de jobber etter er: "Det er alltid plass til ti til!" ;) Som dere sikkert skjønner, kan det bli ganske så trangt til tider, så jeg prøver å holde meg unna de avgangene der så ofte jeg kan!!

Reiser man med tog om morgenen, kan man oppleve en del damer som drar frem sminkepungen og gjør morgenstellet og sminkinga rett i glaninga på alle sammen. Og hvis de synes det er ubehagelig at gutter og menner kan se på dette (eller er redd for tafsing!), er det bare å gå inn på "jente-vognene". For her i landet har vi nemlig egne togvogner bare for jenter!

I Japan er det definitivt kultur å sove på toget. Her sover alle, gammel som ung. Man legger bare hodet forsiktig nedover, så sover man helt til der man skal gå av. Det er litt rart, men det virker som om alle japanere har en innebygget klokke som gjør at de alltid våkner like før stoppet sitt (eller så gjør de hvertfall ingenting ut av at de har sovet forbi stasjonen der de egentlig skulle av). Jeg på min side har opp til flere ganger våknet på endestasjonen av at en hyggelig konduktør eller tre prikker på skuldra mi og sier at det er på tide å gå av.