Mens vi venter på påske..

Påska nærmer seg med stormskritt. Jeg kjenner vårens inntog både i hode, armer og bein, og det er like før blomstene på kirsebærtrærne springer ut. De ser ut til å komme akkurat i påske uka. Det kunne ikke passet bedre, for pappa og Jorunn kommer på besøk da. Det gleder jeg meg til!!

Her om dagen hadde vi siste Kids Club før påske. Vi sang litt, hørte om Jesu lidelseshistorie og oppstandelse, og til slutt laget alle sammen påskekyllinger. Jeg har alltid klar et eksemplar av det vi skal lage som jeg viser til barna når de kommer. Av og til føler jeg at jeg går litt i barndommens fotspor igjen mens jeg holder på. Og til min store forundring synes jeg disse aktivitetene er kjempe gøye! Me like! :)

I går tidlig da jeg syklet hjem fra engelsk-klasse opplevde jeg mitt første jordskjelv! Eller, opplevde og opplevde.. Jeg var der hvertfall. For skal jeg være helt ærlig, kjente jeg faktisk ingenting der jeg suste av gårde på sykelen min. Jordskjelvet var på hele 7,1 på Richter skala. Hovedjordskjelvet var i byen Wajima, som er et stykke nord for Osaka, men likevel kjente de det visst godt her også. For da jeg kom til gudstjeneste like etterpå, snakket alle om jorskjelvet som akkurat hadde skjedd, og at det hadde dirret i både lamper og kopper. Typisk at jeg satt på sykkelen min akkurat da! Men nå har jeg hvertfall "opplevd" et skjelv. Om ikke annet ;)

I dag hadde vi vel 20 grader i skyggen og skyfri himmel hele dagen. Og hvor er det bedre å tilbringe en slik dag en nettopp på stranden?! Sammen med tareplukkere, fiskebåter og fiskere nøt Kjersti, Per Ragnar og jeg det nydelig vår-/sommerværet. Det var godt å kjenne sola på kroppen og høre på bølgeskvulp og måkesang igjen etter en lang vinter. Nå kjenner jeg virkelig at jeg begynner å glede meg til en ny sørlandssommer med lange dager på stranda, båtturer og grilling. Men akkurat nå har jeg det veldig greit i solsteiken her i Japan ;)